Lydfiler som går amok

Neste stopp etter Larvik var Bahamas.

Ville tatt knekken på ethvert forsøk på stil hjemme, men er det verdt det muligens...?

Det begynte veldig bra på Nøtterøy. 

Oppvarmings- og avslappningsmulighetene var upåklagelige på Greenroomet, med både hengekøyer og massasjestol. Og etter en formiddag på Farris SPA i Larvik var vi absolutt i modus til utelukkende å trappe gradvis ned på bekvemmelighetene.

Men kvelden skulle vise seg å få hjertepumpa til å slå fort etterhvert, for da forestillingen var i gang ville ikke datamaskinen som styrer lyden samarbeide, og vi ble dansende på scenen med flere lydspor som manglet, etterfulgt av mange lydspor på hverandre, etterfulgt av stillhet, etterfulgt av et kaos av musikkspor og stemmespor på hverandre. 

Følelesen av å stå på scenen da kommer helt klart inn på topp 10 av merkelige sceneopplevelser for meg, sannsynligvis høyt opp også.

Denne gode følelsen gjentok vi to ganger på rad, for å sjekke ut om lydfilene hadde skjerpa seg andre gang og for å bare slå fast at, ja - denne følelsen er nok på toppen over beklemte øyeblikk på scenen.

Da det tulla seg til andre gang etter at vi hadde prøvd å improvisere både dans og snakk i ti minutter, og flere og flere lydpor bare kranglet seg inn i forestillingen avlyste vi.

Leit, og jeg har aldri opplevd det før, men sånt kan skje og øyeblikkskunst er og blir det som skjer i øyeblikket. Denne kvelden ble sånn og nå må utstyret på sjekk på fridagen.

Men lørdag er vi sterkt tilbake i Jessheim!

Caroline etter to forsøk på å gjøre forestilling, Bahamasbildet brast - vi er på Nøtterøy.