Tid for trening

Oppdal

På Oppdal var det ikke allverdens å finne på, men vi snek oss inn på barneskolen og fikk tilfredsstilt litt lekeabstinenser på SFO:

Som man ser, er det fantastiske skiløyper i bakgrunnen. Hadde det vært vinter.

De så med lengsel på skibakkene og lengtet etter snø, men barn finner alltid et gøy alternativ...

...og får de litt prompslim finnes det ingen grenser...:

På Oppdal bor to tidligere dansere i Nasjonalballetten, Jeanette og Lene, som er ildsjeler for dans på Oppdal. Hos Lene's Dansestudio har mangt et barn fått danseundervisning siden tidlig på 90- tallet.

De tok oss med på en tur til Gjevillvatnet som ligger rundt to mil fra Oppdal og det ble utvilsomt et høydepunkt!

I dag reiser vi videre til Molde!

Tid for lekser

Selv om turnelivet lever opp til sitt rykte, med heftige nachspiel og rock'n roll døgnet rundt har vi lovet å  passe på at det blir gjort litt skolearbeid mellom slagene. Det var med et nødskrik skolen lot oss ta med ungene våre på en sånn tvilsom tur, og guttene hadde utvilsomt fått et intensivkurs i "mat og helse" om de skulle vært tre uker alene hjemme. Vi prøver å kompensere med fagene "geografi", "kulturell ballast"og "sosial kompetanse".

Reisedag til Oppdal

Vi har ankommet Oppdal etter en flott tur over Dovrefjell.

Først stoppet vi på Dombås for å spise og hilse på et troll:

På turen over Dovre stoppet vi på "Viewpoint Snøhetta".

Vi gikk en drøy kilometer og fikk en fantastisk utsikt over Snøhetta- massivet.

Bygget er tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta, og det har blitt en arkitektonisk perle som er belønnet med flere internasjonale arkitektpriser. Den første kom under Arkitekturmässan i Göteborg høsten 2011. Noen uker senere ble bygningen kåret til det fineste "utstillingsbygget" under World Architecture Festival i Barcelona. "Viewpoint Snøhetta" i 2012 kåret til "Årets bygg" av nettstedet Arch Daily i kategorien kultur. 

I kveld skal vi ha en rolig kveld på rommet, guttene er overlykkelige over at vi har fått et twin-rom, slik at de har muligheten til å lukke døra om de synes vi blir for masete!

God kveld, med utsikt eller ei!

Har du et søskenbarn på Gjøvik?

Har du et søskenbarn på Gjøvik så ikke nøl med å tipse de om at Nasjonalballetten er byen!

Vi spiller i kveld kl 20, så løp og kjøp!

Ellers har vi hatt mer familietid på restaurant:

Ikke alle er like interesserte i å " share some family time"...

Etter familiemiddagen gikk vi en familietur langs Mjøsa:

Ha en fin kveld, håper å se mange søskenbarn i salen på Gjøvik.

Skafferiet på Hovinsholm

Endelig har jeg kommet meg til Skafferiet!

I minst et par år har jeg ønsket å besøke den landlige kaféen på Helgøya, og stedet er en av grunnene til at jeg har fått fornyet inspirasjon til å starte gårdskafe selv.

En romantisk drøm, javel, men hva er vel livet uten drømmer...?

I går var turnestart for guttene, og det gikk kjempefint å ha de med på forestillingen. 

De var derimot ikke like overbevist om at vi måtte reise en times tid hver vei for å gå på kafé i dag...

Men det får de tåle, det var fint da vi kom fram. Stedet ligger idyllisk til, med utsikt over Mjøsa, gamle flotte trær i hagen og gode kaker. Vel, iallfall for oss voksne. Kake med veldig høy prosentandel 70% kakao faller mer i smak for oss enn ungene, de savnet en bolle eller is, men etter å ha fordelt det vi hadde bestilt rundt bordet fire-fem ganger ble alle fornøyde. Aller best for de minste var de lokale plommene.

En fin formiddag!

Nå er det snart forestilling på Hamar.

Lydfiler som går amok

Neste stopp etter Larvik var Bahamas.

Ville tatt knekken på ethvert forsøk på stil hjemme, men er det verdt det muligens...?

Det begynte veldig bra på Nøtterøy. 

Oppvarmings- og avslappningsmulighetene var upåklagelige på Greenroomet, med både hengekøyer og massasjestol. Og etter en formiddag på Farris SPA i Larvik var vi absolutt i modus til utelukkende å trappe gradvis ned på bekvemmelighetene.

Men kvelden skulle vise seg å få hjertepumpa til å slå fort etterhvert, for da forestillingen var i gang ville ikke datamaskinen som styrer lyden samarbeide, og vi ble dansende på scenen med flere lydspor som manglet, etterfulgt av mange lydspor på hverandre, etterfulgt av stillhet, etterfulgt av et kaos av musikkspor og stemmespor på hverandre. 

Følelesen av å stå på scenen da kommer helt klart inn på topp 10 av merkelige sceneopplevelser for meg, sannsynligvis høyt opp også.

Denne gode følelsen gjentok vi to ganger på rad, for å sjekke ut om lydfilene hadde skjerpa seg andre gang og for å bare slå fast at, ja - denne følelsen er nok på toppen over beklemte øyeblikk på scenen.

Da det tulla seg til andre gang etter at vi hadde prøvd å improvisere både dans og snakk i ti minutter, og flere og flere lydpor bare kranglet seg inn i forestillingen avlyste vi.

Leit, og jeg har aldri opplevd det før, men sånt kan skje og øyeblikkskunst er og blir det som skjer i øyeblikket. Denne kvelden ble sånn og nå må utstyret på sjekk på fridagen.

Men lørdag er vi sterkt tilbake i Jessheim!

Caroline etter to forsøk på å gjøre forestilling, Bahamasbildet brast - vi er på Nøtterøy.