Når man rett og slett ikke er god nok

Av og til holder det ikke. Det er rett og slett ikke bra nok, det man har gjort.
Alle kan vi føle at vi kommer til kort, og det er som regel endel oftere enn faktisk sant er.
Men av og til må man bare stikke fingeren i jorda og innrømme at det ikke ble bra nok, selv om det var bra. Selv om man har satt personlige rekorder. Selv om man gjorde så godt man kunne.
Vi trapper opp til en ny premiere i Nasjonalballetten; Music Hall.
Jeg er satt opp til å danse en ballett som krever mer av meg enn det noen annen ballett har gjort siden jeg ble gravid for første gang, for snart ti år siden - Allegro Brilliante av George Balanchine. Mye dans, høyt tempo og særegen stil.
Det er to "lag" som skal bytte på å danse denne balletten, annenhver forestilling.
Ledelsen har støttet oss hele veien og gitt oss tro på at dette blir bra.
Men de bestemmer ikke når det kommer til stykket, ikke i siste instans. Det gjør utvalgte personer som har jobbet personlig med koreografen i sin tid, og som han stolte på formidlet ballettene på en skikket måte. Vi jobbet med denne personen flere dager, og ante ingenting før hun etter første sceneprøve fikk ballettsjefen til å formidle at dette ikke ble bra nok fra lag nr to. Hun vil ta oss av "plakaten".
Ledelsen i Nasjonalballetten kjempet for oss og status er at vi er på prøve fram til onsdag for å se om vi kan bli samstemte og bra nok til å levere forestillinger.
Jeg føler meg som en fotballspiller. Eller hvilken som helst idrettsutøver, egentlig.
De er mer vante til å bli vraket fra kamper, satt på benken underveis og bli vurdert fra konkurranse til konkurranse, ofte fra minutt til minutt.
Vi må selvfølgelig også forholde oss til rollelister, enhver vet ca status for seg selv. Men sjelden blir vi tatt ut av noe vi er valgt ut til å gjøre.
Jeg synes det er riktig å satse på flere "lag", slik at flere får danse. Det har vi ikke hatt for mye av med forrige sjef. Ulempen er at vi kanskje ikke alltid kommer i mål med alt. Men er det ikke allikevel verdt å prøve, er det ikke slik vi bygger?
Så får vi som står midt i det prøve å ikke ta det altfor personlig når det ikke går.
For meg er det igrunnen en seier i deg selv å være så nær, etter mange år i svangerskaps- og barselpermisjon. Gamla har fått trimmet litt ;-)
Så gjenstår det å se om det blir forestilling eller ikke...

Ha en fin kveld, med eller uten utfordringer!

Hva er det med sokker?

Hva er det med sokker?
Vi er fem i familien, alle bruker minimum et par sokker hver dag. Det vil si 70 sokker i uka som skal holdes styr på - minst!
Bildet viser alle sokkene jeg ikke finner en partner til! Hvordan er det mulig?
Spiser vaskemaskinen sokker?
Dette vet jeg er et tilbakevendende problem i mange familier, og nå lurer jeg på - hvordan løses dette i de tusen hjem? Hva er den gjennomsnittlige liggetiden for en enslig sokk før den blir kastet? Bør man vurdere å donere lasset med single sokker til barnehagen/skolen slik at de kan lage sokkedyr av dem, eller er det egentlig bare skikkelig ekkelt?
Jeg liker ikke å kaste ting og hamstrer ofte unødig, men det får da være grenser!
Du skjønner det, Trude - den Ole Brum sokken nederst i balja som du fikk til åtteåringen da han ble født, og som kun ble brukt til han et par ganger fordi du ikke fant den andre kommer du aldri til å finne partneren til. Bare innse det! Nostalgi eller ikke nostalgi, get over it.( Du kan alltids lime den andre inn i fotoalbumet kom jeg på nå, men nå som bilder oftere ligger i digitale album enn i de fine fra Ordning & Reda, blir det jo vanskeligere. Man kan jo ikke akkurat tape sokken til skjermen heller.)

"En morra da jeg sto opp
og jeg var trøtt og hadde dårlig tid.
Jeg vaska og tørka min lille kropp
og kledde på meg buksa mi.
Da fant jeg bare min ene sokk.
Jeg leita gjennom rommet til jeg gikk amok.
Jeg sjekka skittentøet, og fikk det bevist
den andre hadde maskinen spist.

Va-va-va vaskemaskin
din lille slemme turbin.
Jeg la jo inn to og nå er det bare en igjen.
Hva-hva-hva er det med deg?
Vær snill gi sokken til meg.
Jeg skal ha på meg sko, og da trenger jeg begge to."
                           Skrimmel Skrammel
                            

Har du et fint sokkesystem?

Barnearbeid

Ungene får ikke faste ukepenger.
Noen ting synes jeg de må bidra med uten at de skal forvente betaling.
Samtidig er det jo fint å lære seg å jobbe for noe man ønsker seg.

Akkurat nå er det Pokemonkort det er verdt å jobbe for.
Åtteåringen har vært usedvanlig ofte på tilbudssiden i det siste når jeg har hatt behov for å få noe gjort. Sammen har vi blitt enige om at han kan få et kryss (som tilsvarer fem kroner) for å:
-støvsuge.
-rydde ut av oppvaskmaskinen.
-gå ut med søpla.

Kreative forslag som er tatt opp til vurdering, men som har blitt forkastet er:
-støvuge nesa til lillebror ren for snørr
-gå ut med "søpla" med en enslig lort så fort katten har bæsja i kattedoen.
-lage mat når ingen er sultne.

                   
Når det er sagt synes jeg det er viktig at vi som foreldre sørger for at barna får forståelsen av at det å bidra i familien er en selvfølge, uten at man skal kreve betaling for hver minste ting.
Alle må rydde etter seg selv, for eksempel.
Alle har også et ansvar for å bidra til stemningen i familien.
Det betyr ikke at man ikke har lov til å ha en dårlig dag. Men ingen kan være sur mange dager i strekk uten at hverken vi voksne eller barna prøver å finne ut av hvorfor og hva vi kan gjøre med det.
Som regel er det noen som mangler søvn eller mat, og det er det jo vi voksne som strengt tatt må ta ansvaret for foreløpig...

Katter er søte, men lager mye søl når de går på do. Hva er egentlig poenget med å vente til man kommer inn med å gjøre fra seg?

Hva er ditt beste bidrag til familien?

Kosen

Toåringen har en koseklut.
Det var en gang mannens t-skjorte.
Toåringen og kosen har hatt mange fine opplevelser sammen og jeg har gått glipp av mange fine opplevelser, mens jeg har flydd rundt og lett etter kosen (utrolig hvor kreative barn kan være når de gjemmer ting)

                                                      Den trøya skal bli miiin!

                                                  Der, ja. Nå snakker vi kosing.

                                                    Mannen prøver å ta skjorta tilbake.
                                   (Ser han ikke at den har blitt brent hull i etter en runde i peisen?
                                     Legg forresten merke til at i vår familie må alle bidra når
                                               andre har fått en skade.)

                                                  Kosen er tilbakevunnet, men må
                                                  vaskes etter nok en omgang i peis.
                                                  Nå må det snart bli varmere ute!

                                                   Ikke så mye igjen av kosen,
                                                   men den er fortsatt like god!

                                                  Og dette er det som er igjen i dag.
                                                  Av denne historien kan vi lære at
                                                   på en t-skjorte er det halsen som
                                                   er mest slitesterk.
                                   
Ha en koselig kveld!

TV vs Trampoline

For et par år siden kjøpte jeg boken "Kjernesunn familie", en bok som mente å gi oppskriften på hvordan familien skulle komme i gang og få et sunnere og bedre liv.
Uflatterende bilder av hele familien beskrev livet før de satte i gang med det man må kalle en helomvending av kosthold og livsstilsvaner for den danske familien.
Kvisete, kvapsete voksne og snørrete, utagerende barn viste oss at her hadde det stått ille til.
Hvordan de hadde det nå, var også godt dokumentert. Spenstige, slanke foreldre, hvis sexliv aldri hadde vært bedre og glade, avbalanserte og sunne barn smilte fra boka etter at du hadde lest deg gjennom den nedslående fortiden.
Jeg tror mange føler de trenger en bok som denne om de får den presentert på riktig tidspunkt. De fleste av oss føler vel at vi kunne strålt og struttet mer i mange sammenhenger, og at dialogen med ungene ofte har (stort) forbedringspotensial.
Jeg var et lett offer, kjøpte boka med stort pågangsmot og gikk vel ikke akkurat hardt til verks, til det var den for omfattende. Melkeprodukter, sukker og gluten, e-stoffer og TV skulle ut av livet.
Det er vanskelig. Det er sukker i nesten alt. I makrell i tomat og leverpostei. Det er e-stoffer i nesten alt, også. I kokt skinke, for eksempel.
Den kjernesunne familien hadde altså kastet ut TVen, innført daglige joggeturer for hele familien og kjøpt keyboard og trampoline, som erstatning.
Hvem har ikke kjent på at ungene har sett for mye TV? Sikkert flere enn de som har kjent på at ungene har spilt for mye keyboard.
Trampoline slo umiddelbart an hos meg. Tanken på at guttene skulle hoppe på seg roser i kinnene var den enkleste løsningen i boka, slik jeg kunne se. Det må vi ha tenkte jeg, mens mannen, som er hakket strengere når det kommer til det estestiske ikke mente at ungenes fysiske aktivitetsnivå kom foran det faktum at trampoline i hagen er kjempestygt.
Løsningen ble at jeg allierte meg med tante og onkel som gav guttene trampoline i bursdagspresang.

Trampolinen er morsom, den. Men den har ikke erstattet TVen.
Som inspirasjonskilde til en mer bevisst hverdag er boka fin.
Kanskje er det den som får meg til å strekke meg litt lenger i en hektisk hverdag for å lage maten mest mulig fra bunnen av? Men kanskje er det også den som gir meg enda dårligere samvittighet når kabalen ikke går opp, og jeg steker Grandiosa og pølser om hverandre i en uke i strekk?

Kosthold har blitt folkesport, aldri før har vi vært så opptatt av å spise sunt og å ha det godt med oss selv. Psykolog og filosof Ole Jacob Madsen spør seg om vi har blitt en veldig selvopptatt nasjon. At engasjementet i stor grad dreier seg om disse tingene på innsiden av vår egen navle. Til ettertanke?

                                            En kjempemorsom ting med trampoline er at du
                                                          får så kult hår!

Ha en fin kveld, foran TVen eller på trampolina. Eller rett og slett med noe annet du har kommet på selv!

Septemberdans

Mannen har reist til Nord-Norge for å underholde.
Første stopp var Harstad, byen for Festspillene i Nord-Norge. Harstadværinger er godt vant. Ikke så mange hadde funnet veien til kulturhuset, dessverre.
 Nasjonalballetten reiser med konseptet "Septemberdans"; hvert år får tre koreografer lage hver sin koreografi som tas med på Norgesturné, etter først å ha blitt spilt i Oslo. I år er resultatet veldig vellykket, koreografiene så forskjellige at i tillegg til at de hver for seg er fine, blir forestillingen som helhet også interessant og variert. 
Søndag spilles forestillingen i Bodø, min barndomsby, der jeg lærte å elske dans. Byen med den fantastiske naturen og den tragiske arkitekturen. Byen som alltid vil være i mitt hjerte, byen som gav minner om mange førsteopplevelser.
Bodø har Musikkfestuka og Parken, så bodøværinger er også godt vant. De har hørt Leif  Ove Andsnes spille på toppen av Keiservarden, med Lofotveggen som bakteppe. Ikke mye kan slå det.
Men mine venner i Bodø, foren dere! Gå ikke glipp av søndagens forestilling, enten det er laksen eller den nakne dama som kan motivere deg, eller rett og slett den knakende bra dansen!http://www.operaen.no/Default.aspx?ID=28555&ProductID=PROD893

Øvelse gjør mester

Jeg øver meg på forskjellige bloggetriks. Bilde og tekst samtidig, for eksempel.
Ingen selvfølgelighet for noen som har levd av å være svane, blomst eller snefnugg de siste tyve årene. Min spisskompetanse ligger i å være barkebit, reke eller røyksopp, så det sier seg selv at disse skrive- og datagreiene trenger øvelse.
Men blir dette et innlegg, er det jo håp i hengende snøre.
Eller som en kjær venninne av meg sier; da trenger jeg ikke å kaste inn flagget riktig ennå!

Hva er din spisskompetanse?

Stille før stormen..

                                                        Stille før stormen....

God morgen!

En typisk morgen:
02:30 Toåringen vil sove i senga vår. Jeg henter han.
05:30 Femåringen trenger vann, jeg benytter sjangsen selv til å gå på do.
06:10 Toåringen er klar til å starte dagen, vil ha "kokost". Jeg sier at det ikke blir servering før klokka ringer. Han vil underholdes av av sin gode venn Postmann Pat på telefonen min, det ER fristende, men jeg klarer å opprettholde intensjonen; alle skal ligge å sove til klokka ringer. Pus vil ikke høre og leker at tærne er mus. Vi står opp.
06:45 Jeg er lykkelig over at jeg smurte matpakkene dagen før slik at de bare kan legges i sekkene våre nå. Femåringen vil ha brød med kalkunpølse og majones under. Toåringen vil ha det samme som femåringen. Åtteåringen vil ikke sitte ved samme bord som enhver som spiser kalkunpølse og flytter seg til det store bordet. Femåringen vil gjerne sitte på samme bord som storebror, og flytter etter. Toåring vil sitte med de andre og flytter etter. Åtteåring lager mur rundt seg av frokostblandingesker. Brødre ser esker og får lyst på frokostblanding. Jeg forklarer at de må spise opp kalkunsandwich først, innsigelser fra femåring, ville protester fra toåring. Toåring lager en scene og må roe seg på gangen, kommer tilbake etter et par minutters intens hyling og forklarer at kalkunpølse er deilig. Femåring leter etter magisk skje fra en Rice Crispies pakke fra Sverige i fjor sommer. Jeg håper vi ikke har mistet den andre vi hadde. Konstaterer at det har vi, når toåring ikke finner tilsvarende i skuff og prøver seg på ville protester igjen. Vellykket avledningsmanøver når jeg lager kattestemme med skjeen som har bilde av katt. Jeg lager deilig kaffe på den nye kaffemaskinen min. Alle barn vil ha melkeskum fra steameren. Kaffen er ferdig og juicen veltes utover bordet av femåring.
Kaffen er kald.
07:30  Jeg burde dra til barnehagen med de minste
07:33 Kommer på at jeg har vasket ungenes regntøy og løper for å finne det fram og ta det med.
07:37 Vi er på vei. Har ikke beregnet nok tid til toåringen, som vil klare alt selv. Kjenner på dårlig samvittighet over å ikke la han utvikle sine motoriske ferdigheter ved å la han prøve å ta på skoene selv.
07:45 Vi er framme. Jeg har glemt at det er ha-med-dag og foreslår isskrape fra bilen til femåringen.
Forslaget blir forkastet med tårer i øynene. Finner en kinderegg-leke i bunnen av sekken og situasjonen er snudd fra krise til akseptabel.
07:51 Sier hadet til guttene og begge vil ha kos. Hjertet smelter.
07:53 Råkjører til stasjonen, rekker toget og får til og med sitte.

Jeg kommer helt sikkert til å savne disse morgenene en dag.
Men i dag er det lørdag og vi tar det alle med ro, kaffen er varm og sola skinner.
God lørdag!

Ha en fin frokost, med varm eller kald kaffe!

•