Uflatterende bilder av hele familien beskrev livet før de satte i gang med det man må kalle en helomvending av kosthold og livsstilsvaner for den danske familien.
Kvisete, kvapsete voksne og snørrete, utagerende barn viste oss at her hadde det stått ille til.
Hvordan de hadde det nå, var også godt dokumentert. Spenstige, slanke foreldre, hvis sexliv aldri hadde vært bedre og glade, avbalanserte og sunne barn smilte fra boka etter at du hadde lest deg gjennom den nedslående fortiden.
Jeg tror mange føler de trenger en bok som denne om de får den presentert på riktig tidspunkt. De fleste av oss føler vel at vi kunne strålt og struttet mer i mange sammenhenger, og at dialogen med ungene ofte har (stort) forbedringspotensial.
Jeg var et lett offer, kjøpte boka med stort pågangsmot og gikk vel ikke akkurat hardt til verks, til det var den for omfattende. Melkeprodukter, sukker og gluten, e-stoffer og TV skulle ut av livet.
Det er vanskelig. Det er sukker i nesten alt. I makrell i tomat og leverpostei. Det er e-stoffer i nesten alt, også. I kokt skinke, for eksempel.
Den kjernesunne familien hadde altså kastet ut TVen, innført daglige joggeturer for hele familien og kjøpt keyboard og trampoline, som erstatning.
Hvem har ikke kjent på at ungene har sett for mye TV? Sikkert flere enn de som har kjent på at ungene har spilt for mye keyboard.
Trampoline slo umiddelbart an hos meg. Tanken på at guttene skulle hoppe på seg roser i kinnene var den enkleste løsningen i boka, slik jeg kunne se. Det må vi ha tenkte jeg, mens mannen, som er hakket strengere når det kommer til det estestiske ikke mente at ungenes fysiske aktivitetsnivå kom foran det faktum at trampoline i hagen er kjempestygt.
Løsningen ble at jeg allierte meg med tante og onkel som gav guttene trampoline i bursdagspresang.
Trampolinen er morsom, den. Men den har ikke erstattet TVen.
Som inspirasjonskilde til en mer bevisst hverdag er boka fin.
Kanskje er det den som får meg til å strekke meg litt lenger i en hektisk hverdag for å lage maten mest mulig fra bunnen av? Men kanskje er det også den som gir meg enda dårligere samvittighet når kabalen ikke går opp, og jeg steker Grandiosa og pølser om hverandre i en uke i strekk?
Kosthold har blitt folkesport, aldri før har vi vært så opptatt av å spise sunt og å ha det godt med oss selv. Psykolog og filosof Ole Jacob Madsen spør seg om vi har blitt en veldig selvopptatt nasjon. At engasjementet i stor grad dreier seg om disse tingene på innsiden av vår egen navle. Til ettertanke?
får så kult hår!
Ha en fin kveld, foran TVen eller på trampolina. Eller rett og slett med noe annet du har kommet på selv!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar