Toåringen har en koseklut.
Det var en gang mannens t-skjorte.
Toåringen og kosen har hatt mange fine opplevelser sammen og jeg har gått glipp av mange fine opplevelser, mens jeg har flydd rundt og lett etter kosen (utrolig hvor kreative barn kan være når de gjemmer ting)
Den trøya skal bli miiin!
Der, ja. Nå snakker vi kosing.
Mannen prøver å ta skjorta tilbake.
(Ser han ikke at den har blitt brent hull i etter en runde i peisen?
Legg forresten merke til at i vår familie må alle bidra når
andre har fått en skade.)
Kosen er tilbakevunnet, men må
vaskes etter nok en omgang i peis.
Nå må det snart bli varmere ute!
Ikke så mye igjen av kosen,
men den er fortsatt like god!
Og dette er det som er igjen i dag.
Av denne historien kan vi lære at
på en t-skjorte er det halsen som
er mest slitesterk.
Ha en koselig kveld!
Ni får vara försiktiga med den sista biten av kosen!
SvarSlett