Syk

Er det mulig? Like etter jeg hadde trykket "publiser" innlegg i går, kjente jeg det. En kriblende følelse i halsen og litt verking i kroppen. Jeg som nesten aldri er syk har blitt syk. Nede for telling.
Det passer jo bra nå som jeg hadde tenkt å gi jernet på jobben. NAJS!
Det passer jo like bra som sist jeg var skikkelig syk, det var i jula i forfjor. Eller gangen før der da jeg fikk omgangssyken på julaften og mannen ble sånn passe snurt fordi det ødela juleidyllen... Det hjalp heller ikke på situasjonen at brannalarmen gikk da jeg fikk karret meg til å ta en dusj og alle åtte seriekoblede røykvarslere gikk midt under julemiddagen.
Men det er vel en sammenheng, vi blir vel lettere syke når vi er stressa.
Så i dag har jeg ligget under dyna i hele dag. Jeg har blitt ganske flink til å ikke ergre meg over ting jeg ikke rår over. Så jeg har ligget og ikke orket stort. Heldigvis har en omsorgsfull åtteåring høstferie, og han ble glad for å ikke måtte være alene hjemme. Så han har hentet drikke og avisen, febernedsettende og katten, for å holde meg med selskap. Selv hadde han jo lagt andre planer, som innebar en kompis og Wii.

Da resten av gjengen kom hjem hadde femåringen laget en gave og et kort til meg, siden jeg er syk.

På kortet stod det Til mamma fra Johann Elsker deg
Det er verdt å være syk bare for å få slike presanger!
Selve gaven var, som avbildet - en fargerik minifillerye, som han stadig spør om hva jeg skal bruke til.
Jeg vrir hjernen for å finne et tilfredsstillende svar, og det siste vi har landet på er et bokmerke.

God bedring til meg selv og andre som er syke!